tag:blogger.com,1999:blog-90851279698684835322024-03-14T05:38:53.438-07:00Anne Emilies visuelle bloggDette er en fagblogg innenfor visuell kultur og samfunn. På denne bloggen skal jeg legge ut innlegg vedrørende de faglige temaene vi skal gjennomgå i løpet av dette året.Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.comBlogger13125tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-75433125443777074272011-04-26T06:07:00.000-07:002011-04-26T06:07:28.454-07:00František KupkaI månedsskifte mars-april var klasse 3SF på skoletur til Praha. Vi hadde en fantatisk uke med sol, varme, kunst, mat og ikke minst flott arkitektur. Den siste dagen tilbringte vi noen timer på Nasjonal Galleriets moderne avdeling. Blant mange fabelaktige kunstnere plukket jeg ut en favoritt.<br />
<br />
<a href="http://centuriesmusic.tumblr.com/">František Kupka</a> (1871-1957) er en tjekkisk kunstner. Han tok en klassisk utdannelse i hjemlandet, men da han senere reiste til Paris for å utfolde sine kreative evner, fikk han sansen for moderne kunst. Abstraksjon og kubisme fanget særlig hans oppmerksomhet. Et av hans kjente verk henger i Praha. Navnet på dette mesterverket er Cosmic Spring 1. Det er en organisk og dynamisk komposisjon med mye liv. Han spiller på komplimentærfarge kontrasten, men også en del pasteller. Dette gir komposisjonen et hermonisk og balansert uttrykk. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOzBreDKvGFJYD_RY0PT1RwmrWxTLTEkgoYOB9G_GBF_7byG42w7p5DVdTgk6U8IRrxwsGZgRZL1zjDMu-Vs8gJ7Rjdr3EfpGXtFu102WVJowjng4GAVzc0Eq9eUWc76LKjT7dLJcm_M0/s1600/tumblr_lj0phqggE51qi7lq1o2_500.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="367" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOzBreDKvGFJYD_RY0PT1RwmrWxTLTEkgoYOB9G_GBF_7byG42w7p5DVdTgk6U8IRrxwsGZgRZL1zjDMu-Vs8gJ7Rjdr3EfpGXtFu102WVJowjng4GAVzc0Eq9eUWc76LKjT7dLJcm_M0/s400/tumblr_lj0phqggE51qi7lq1o2_500.jpg" width="400" /></a></div>Kupka har malt flere malerier i samme stilen, men grunnen til at akkurat dette faller i smak hos meg, ligger i hans bruk av farger og den åpne komposisjonen som trekker oss inn i bildet. Jeg får assosiasjoner til et eventyrland fylt med blomster. Det er en komposisjon der hver enkelt kan velge hva de vil se i bildet. Man kan fantasere om hva man vil.Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-6641830373011742802011-04-06T01:26:00.000-07:002011-04-06T01:26:17.568-07:00Marimekko<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzFMizP0bV4wAjX4KCBoM8TcTAsnYgfYm9BJ0_O9Z-sxpzAvnhK1at8nZk7aHHDl7GkLZeXM0vU_8wtFDS_DmEWjYCmieWi0Gksog_p6MdgKNQcB7SeWg4OUj3rdtN1Nt_2qESxiJthDM/s1600/IMG_9932.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzFMizP0bV4wAjX4KCBoM8TcTAsnYgfYm9BJ0_O9Z-sxpzAvnhK1at8nZk7aHHDl7GkLZeXM0vU_8wtFDS_DmEWjYCmieWi0Gksog_p6MdgKNQcB7SeWg4OUj3rdtN1Nt_2qESxiJthDM/s200/IMG_9932.JPG" width="200" /></a>For noen uker siden var hele klassen på besøk hos kunstforeningen i Stavanger. De hadde tre utstillinger på daværende tidspunkt. Den første utstillingen vi så heter "Celebert Taffel" og den er utviklet av modisten <a href="http://www.kinomo.no/">Kirsti Nordberg Moe</a>. Her fikk vi se mange fantastiske hatter. Moe er kjent som norges hattedronning. Hun har blant annet laget mange hatter for HKH Dronning Sonja. Jeg ble facinert av å se på det fine håndarbeidet.<br />
<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6UNSZwJ7qDYZJZefkwEort-_lfQPIooic0r8BPxnICIt0YkQ0BGr98rjmaLMTtRoXNuKUsAUeDLXIIzETQ0iJs2E5QV-hrtcdVo_10ZZmobkyt5VMS8pqR19fxp402hN_pMjVzdi6swE/s1600/IMG_9939.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6UNSZwJ7qDYZJZefkwEort-_lfQPIooic0r8BPxnICIt0YkQ0BGr98rjmaLMTtRoXNuKUsAUeDLXIIzETQ0iJs2E5QV-hrtcdVo_10ZZmobkyt5VMS8pqR19fxp402hN_pMjVzdi6swE/s200/IMG_9939.JPG" width="133" /></a>Etterpå gikk vi inn i noe som viste seg å være en helt annen stil. Fredrik Lindquist jobber med det tradisjonelle tresnittet. Han bruker stoff i spraglende farger til å framheve sitt uttrykk. Jeg har aldri sett en lignende uttrykksform, og ble ganske inspirert.<br />
<br />
Til slutt beveget vi oss inn i hovedutstillingen. Her fikk vi en innføring i marimekkos utvikling gjennom tidene. Marimekko er et finsk firma som ble grunnlagt i 1951. Grunnleggeren av marimekko heter <a href="http://www.kansallisbiografia.fi/english/?id=1581">Armi Ratia</a>. Merket hadde sin storhetstid på 60- og 70-tallet. Ratia fikk finske designere til å tegne mange av mønstrene for seg. Marimekko har blitt et varemerke som er kjent for enkle, funksjonelle klær med sterke, abstrakte mønstre. De siste årene har merket fått en enorm oppblomstring. Nå er det ikke lenger bare stoffer og klær som står på produksjonslistene. Alt i fra dokoster til servietter blir nå laget, og populariteten er stigende.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzDoLMnjEarR8P1AoIGIeJJSv92fhkLpOFYDH8h6dUDk1b1PO0ByVuu4dP-Qv1iUyhHcus3phVYQRxqvP7DlAV6KKtFKkA8VVtA9KxYZ1g7y9LtXLJHwqaA_10lTBsB5L2xCd48xfrd50/s1600/marimekkokollasj.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="280" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzDoLMnjEarR8P1AoIGIeJJSv92fhkLpOFYDH8h6dUDk1b1PO0ByVuu4dP-Qv1iUyhHcus3phVYQRxqvP7DlAV6KKtFKkA8VVtA9KxYZ1g7y9LtXLJHwqaA_10lTBsB5L2xCd48xfrd50/s400/marimekkokollasj.jpg" width="400" /></a></div><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div>Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-6403812506584748882011-02-16T01:18:00.000-08:002011-02-16T01:18:15.812-08:00Vibeke Stølen Andrup<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIEN2gU-yLbQiSwdM_ewortpCulomizKr0SImcOtsaaG0HvYWje4M95VKuVbdVRC539nWzzflauzVGqU-6kmUAY0uyd2vPvMES3plIGJt5fyaIq_RwigwXPcCfFqT_aRtO7ECAqtZV-iU/s1600/4804338_1295623.gif" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIEN2gU-yLbQiSwdM_ewortpCulomizKr0SImcOtsaaG0HvYWje4M95VKuVbdVRC539nWzzflauzVGqU-6kmUAY0uyd2vPvMES3plIGJt5fyaIq_RwigwXPcCfFqT_aRtO7ECAqtZV-iU/s320/4804338_1295623.gif" width="243" /></a><b>Vibeke</b> er en norsk klesdesigner. Det som er litt spesielt med henne er at hun holder seg til et materiale; ull. Denne ullen er av ypperste kvalitet og kommer fra Peru. Hun foretrekker jordfarger som lys gammelrosa, off-white og forskjellige bruntoner. I 2005 startet hun sin egen bedrift <b>"Alpaca society"</b>. Bedriften har nå fire ansatte, og de leverer varer til over hundre butikker i Norge. i 2010 var en ny kolleksjon klar til <b><a href="http://www.oslofashionweek.com/">Oslo Fashion Week</a></b>. Hun designer klær til dame, herre og barn. I tillegg har hun en interiøravdeling. Klærne har en kvalitet, og skal se fine ut samtidig som de er brukervennlige. Den nye kolleksjonen er delt i to. En ganske klassisk 50-tallsstil, og en hverdagslig stil.<br />
<br />
Jeg liker dette designet veldig godt, og føler at dette designet er typisk norsk. Det er laget til norske forhold. Man ser at det er av god kvalitet, og dette mener jeg er et kjennetegn på skandinavisk design. Det vi kan se generelt i norsk design for tiden, er at strikking begynner å bli populært igjen. Dette ser vi i de store kjedebutikkene, men også i små bedrifter som "Alpaca society".Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-76382155895056374792011-02-16T00:17:00.000-08:002011-02-16T00:17:48.554-08:00Serieglobus<b>Serieglobus</b> er en utstilling som har vært i Sandnes noen uker nå. Det er en utstilling som presenterer tegneseriekunstnere fra ulike deler av verden. Alle tegneseriene har noe til felles. De gir oss et skråblikk på verdens konflikter. Disse tegneseriene er ikke lagd bare for å underholde, men de har et viktig budskap. Man lærer noe av å lese dem. Jeg leser ikke så mye tegneserier, men disse var utrolig spennende også for meg å lese. De gir oss rett og slett det de sier vi skal få; et skråblikk på verdens konflikter.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMOvZlTKVzHE2NnQdQcbN-sosFBRStXkj1YAKs6PQqVdR1npz76DFrIU1RIW5P1Oet0njlwpKVb-1vxVf9fgz_1i4ad6Q-2TfN1YUebDzDjyrYYVBa9jC815IHtSl3nLbEFM2BggYr6wE/s1600/satrapi_marjane1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMOvZlTKVzHE2NnQdQcbN-sosFBRStXkj1YAKs6PQqVdR1npz76DFrIU1RIW5P1Oet0njlwpKVb-1vxVf9fgz_1i4ad6Q-2TfN1YUebDzDjyrYYVBa9jC815IHtSl3nLbEFM2BggYr6wE/s200/satrapi_marjane1.jpg" width="131" /></a>Jeg pekte meg fort ut en favoritt. Hun heter <b>Marjane Satrapis</b>, og hun er en tegneseriekunstner. Hun er født og oppvokst i Iran, og dette preger hennes tegneserier. Tegneseriene har blitt prisbelønte bestselgere over store deler av verden. Hovedverket heter <b>Persepolis</b>, og er en selvbiografi. Her får vi høre om hennes oppvekst i Teheran, ungdomsårene i Østerrike og hjemkomsten til Iran på 90-tallet. <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Marjane_Satrapi">Her</a> kan du lese mer om henne<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGZeWGNlNg-QehVxr4d5oPYnY0hb7emvq25k3ZG_rlr8Dc3b1t1oJTKRl1g77RWC1p7KSfTuEev10s8nt7A-HzZ9YNI5wEo3b7eX630zEsmw1BJ420rNsxpo3RAaldTESWolXvaQdo4Jg/s1600/persepolis.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGZeWGNlNg-QehVxr4d5oPYnY0hb7emvq25k3ZG_rlr8Dc3b1t1oJTKRl1g77RWC1p7KSfTuEev10s8nt7A-HzZ9YNI5wEo3b7eX630zEsmw1BJ420rNsxpo3RAaldTESWolXvaQdo4Jg/s200/persepolis.jpg" width="150" /></a>Tegneserien er enkelt bygd opp i svart/hvitt. Dette virkemiddelet hjelper oss til å fokusere på det som er relevant og viktig for å forstå budskapet. I tegneseriene hennes blir det gitt en god skildring av ting som for eksempel skolesystemet, klesnormene og ikke minst krigen mot Irak.<br />
<br />
<br />
Noe jeg personlig liker veldig godt er at hun greier å kombinere humor og alvor på en god måte. Det er morsomt å lese, samtidig som det er lett å forstå alvoret i situasjonene hun har opplevd. Anbefales sterkt! Kan kjøpes <a href="http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1445672">her</a>.Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-40635528292042263292011-02-01T14:36:00.000-08:002011-02-01T14:36:11.023-08:00Krig og politikk påvirker!<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQgHNrD73M6OzI806MJnMH_g-IC3C6byPvxX4nYpujVnobl2J9uBxbU003sjxMOdJOzLpGa1IzA8wbwmXmqioPJDaY6ANKccquWNVkO0c1qcR3rkpsGFOftTyBcjTW5MnLuWhqxoIy25M/s1600/il_fullxfull.59514419.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQgHNrD73M6OzI806MJnMH_g-IC3C6byPvxX4nYpujVnobl2J9uBxbU003sjxMOdJOzLpGa1IzA8wbwmXmqioPJDaY6ANKccquWNVkO0c1qcR3rkpsGFOftTyBcjTW5MnLuWhqxoIy25M/s200/il_fullxfull.59514419.jpg" width="200" /></a><b>John Heartfield (1891-1968)</b> var en tysk kunstner og kommunist. Han er særlig kjent for sine fotomontasjer. Helmut Herzfeld er hans egentlige navn, men han byttet i 1916 da den tyske nasjonalismen blomstret.<br />
<br />
Et av hans mest kjente verk kan vi se nedenfor. Teksten nederst på plakaten er tysk, og oversatt til norsk lyder den slik: "Hurra, smøret er borte!". Vi ser en familie med både voksne og barn som sitter å spiser metallgjenstander. I bakgrunnen ser vi tydelig et portrett av Hitler. Det er ikke lett å se det i denne størrelsen, men dersom man zoomer inn, så ser vi at veggen er prydet med hakekors. Dette er et kjennetegn på Heartfields kunst. Han bruker det ikke nødvendigvis som hovedelement, men han skjuler det gjerne i bakgrunnen. Dette har han også gjort i dette eksempelet. <br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhthW80oLXx_DXDQVczSsAD4SD9oL-6MOW7hb9QIqYVBlM-4fI0lGvpcJnz2NAHhqaAFyQuhpOsntMJgnb5MVlREhPWVt3McUqudFMp_aw6s_6zKapqptIXLLxaF07BZgCoYqaEap8ebbo/s1600/Hurrah_the_Butter_is_all_gone.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhthW80oLXx_DXDQVczSsAD4SD9oL-6MOW7hb9QIqYVBlM-4fI0lGvpcJnz2NAHhqaAFyQuhpOsntMJgnb5MVlREhPWVt3McUqudFMp_aw6s_6zKapqptIXLLxaF07BZgCoYqaEap8ebbo/s320/Hurrah_the_Butter_is_all_gone.jpg" width="215" /></a>Det ser ut som om handlingen på bildet finner sted i et allminnelig hjem. Alt tyder på at familien har en grei levestandard. Allikevel spiser de metall? Hvorfor? Det merkes at det ligger noe dypere bak det hele.<br />
<br />
Bildet har en slags sepia-effekt. Nesten svart-hvitt. Dette gir kanskje plakaten et litt trist og grått preg. Han har kanskje gjort det med vilje? Det virker ikke som om lyset har en spesiell innfallsvinkel. Dette fører til at det i liten grad blir skapt sterke kontraster. Komposisjonen er dynamisk. Det er akkurat som om vi bare får sett et lite snitt av noe større. Det kan se ut som om han har brukt blyanter. Han har vært nøyaktig, og det kan med et raskt øyekast se ut som et fotografi. Det hele oppleves veldig realistisk. <br />
<br />
Kunstneren var som sagt tilhenger av kommunismen. For en kommunist er det naturlig å ha sterke innvendinger mot Hitler og nazimen. Det Heartfield har gjort, er at han har illustrert et sterkt budskap på en sarkastisk måte. Et virkemiddel han har brukt er overdrivelse. Han har satt det hele på spissen.<br />
<br />
For å trekke inn historien bak det hele, så kan vi gå nærmere inn på tida rundt 2. verdenskrig. Hitler bestemte alt, og han lot alle pengene fra statskassa gå med til jernproduksjon. Alt han tenkte på var å bygge opp krigsmaskineriet. Alt han tenkte på var makt. Han tenkte på sitt eget beste. Hvordan skulle menneskene kunne leve på dette? De sultet! Det sies at et bilde kan si mer enn tusen ord. Det er helt sant også i dette tilfellet. Heartfield har greid noe som er krevende. Han har greid å få fram et viktig budskap gjennom bare en eneste illustrasjon. Jeg tror at denne tegningen er en sarkastisk metafor på Hitlers politikk, og hvordan den påvirket den allminnelige befolkningen. Personlig så liker jeg kunst med mening. Derav liker jeg også dette kunstverket godt. Det for enn til å tenke, og jeg er sikker på at det fikk mange til å tenke også rundt tiden det ble laget.<br />
<br />
Jeg syns det er spennende å se hvordan kunst blir påvirket av samfunnssituasjoner som krig og ikke minst politikk. Det viser at folk har meninger, og at folk har behov for å ytre sine meninger gjennom andre måter enn bare å snakke. John Heartfield må ha kjempet hardt for det han stod for. Han var sikkert ikke akkurat hjertelig velkommen i nazismenes rike!Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-71766194449926463052010-12-07T04:05:00.000-08:002010-12-14T04:00:48.755-08:00Korsfestelsen av Edvard Munch<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhni2BUsTGKWhSzlsRoYOZ8gpSEzQUtbpNCASOBYy4FPLD9mHNU72-pez5Kq-FhJfIWhSa0tsGhW-QNea-JtwStts_BcchGuHuu19TJV9GCoqsJIrfurrWtjpqajgj1ttdffiafE1zQsQg/s1600/G.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhni2BUsTGKWhSzlsRoYOZ8gpSEzQUtbpNCASOBYy4FPLD9mHNU72-pez5Kq-FhJfIWhSa0tsGhW-QNea-JtwStts_BcchGuHuu19TJV9GCoqsJIrfurrWtjpqajgj1ttdffiafE1zQsQg/s320/G.jpg" width="320" /></a></div><br />
Dette er et maleri som er malt av Edvard Munch. Han var en norsk kunstner rundt århundreskiftet 1800-1900 tallet. Han har malt mye forskjellig, men blant de mest kjente verkene finner vi Skriket og Madonna. Korsfestelsen er ikke blant de mest kjente, men jeg fant det ganske interessant.<br />
<br />
På dette bildet så ser vi helt tydelig en korsfestelse. En mann som henger på et kors. Foran korset står en hel folkemengde. De blir dratt inn i bildet. Noen mennesker ser vi bare konturen av, mens andre ser vi helt tydelig. Det ligger en dyster stemning bak det hele. Han har stort sett bare brukt mørke farger, som stiller seg i kontrast til de opplyste ansiktene. Blikkfanget er omtrent midt på bildet. Mannen på korset er gul og trekker til seg oppmerksomhet. Lyset har ikke en spesiell innfallsvinkel, og maleriet er ikke realistisk i forhold til proposisjoner eller farge.<br />
<br />
Maleriet gir en følelse av redsel og angst. Det er noe mystisk med det. Litt dyster stemning. Jeg begynner å tenke gjennom hva som egentlig skjer her. En mann blir korsfestet, men blir han det? Eller blir han bare det psykisk? Kanskje han prøver å male følelsene sine? Jeg tror at det er Munch selv som henger på korset. I forgrunnen ser vi noen slemme personer. Jeg går ut i fra at dette er kunst kritikere. Mennesker som kritiserer kunsten hans. Han føler seg korsfestet av dem. Folkemengden står vendt mot korset, og ser triste ut. Dette er kanskje "vanlige" mennesker. Men menneskene i forgrunnen ser en annen vei. De bryr seg ikke.<br />
<br />
For min egen del er det lett å sette seg inn i situasjonen. De fleste har en gang opplevd at alle går i mot en. At alle andre er uenige i det man sier. Dette er en forferdelig følelse, og man fører seg nesten korsfestet. Alle står å håner deg, og du kan ikke gjøre noe. Du bare henger der. Munch får fram meget godt hva han mener gjennom farger og ikke minst komposisjon. Det at han selv er gul, og henger mitt i bildet er bra, med tanke på at det er han som er hovedpersonen. Munch bruker kunsten sin til å formidle hva han føler. Det ligger noe dypt bak det han gjør. Dette er noe av det jeg liker med kunsten hans.Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-27004850063906135582010-11-09T09:15:00.000-08:002010-11-09T09:15:53.778-08:00Morten Traavik<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcVeyJ8udvUyGzpy0KUSuKNLr1OOiTtnc62svdCYtCUHvzwNvts_areo9obbTI7rNbxUWHCWy9BGHkYa3w1-1FHdS1tC2isYuVSpc66n76wCsnrScF-8R2xkSmokldtmLpV3ZoE9BVBfU/s1600/img174x232.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcVeyJ8udvUyGzpy0KUSuKNLr1OOiTtnc62svdCYtCUHvzwNvts_areo9obbTI7rNbxUWHCWy9BGHkYa3w1-1FHdS1tC2isYuVSpc66n76wCsnrScF-8R2xkSmokldtmLpV3ZoE9BVBfU/s1600/img174x232.jpg" /></a>Morten Traavik (38) er en norsk multikunstner. Han formidler alvorlige temaer på en ironisk måte gjennom kunst. Kunsten provoserer og vekker oppsikt, både positivt og negativt. Dette gjør han blant annet ved å gjøre narr av det norske veldedighetsarbeidets organisering. Og for eksempel ved å reise til Nord-Korea for å ta bilder av seg selv sammen med grensevakter og sin røde, hjerteformede elgitar. Han har også organisert en missekonkurranse for landmine-offere i Afrika. Dette er noen eksempler på noe av det han har holdt på med de siste årene: <a href="http://miss-landmine.org/"></a><br />
<a href="http://static.rnw.nl/migratie/www.radionetherlands.nl/currentaffairs/region/asiapacific/090403-NorthKorea-Traavik-redirected">Discocracy</a><a href="http://miss-landmine.org/"></a><br />
<a href="http://miss-landmine.org/">Miss Landmine</a><br />
<a href="http://traavik.info/index.php/pimp-my-aid-worker.html">Pimp My Aid Worker</a><a href="http://mil.no/felles/fmu/start/Nyheter/article.jhtml?articleID=194701"></a><br />
<a href="http://mil.no/felles/fmu/start/Nyheter/article.jhtml?articleID=194701">Hærwerk</a><br />
<br />
Det siste året har han vært ansatt av forsvaret som kunster for deres museum. Han har utformet en serie som er kalt "Hærwerk". Hærwerk inneholder blant annet våpen som er dekket med leire formet som kjønnsorganer, en rakett iført en kjempe-kondom og noen tankser som er hvitmalt med skriften "Yes" eller "No" på. Flere av hans verk på museet ble raskt fjernet på grunn av press fra øvre makter. Dette mener jeg er meget forståelig. Jeg føler at kunsten framstiller forsvaret som svakt og ømt, istedet for sterkt og maskulint. Men det får man til å tenke, og selvfølgelig så provoserer det mange norske landsmenn.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijZRpl8LJhR-AT7IvXbIFRFQjA47nitgMwkFOWlFRzFvYdL-4nhRFWrEIuudxSy53W-xLLQHCa_KtwfpnmRMassxK65iC5_wRh89mwiY4Io8eO64Pz3uknkA30ROZFCgI2Yp-3hCyPgQ4/s1600/larben-ed1bd841.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijZRpl8LJhR-AT7IvXbIFRFQjA47nitgMwkFOWlFRzFvYdL-4nhRFWrEIuudxSy53W-xLLQHCa_KtwfpnmRMassxK65iC5_wRh89mwiY4Io8eO64Pz3uknkA30ROZFCgI2Yp-3hCyPgQ4/s1600/larben-ed1bd841.jpg" /></a>Personlig så har jeg litt blandede følelser for kunsten hans. Den er positiv med tanke på at moralen hans i mye av kunsten er å fremme likestilling mellom oss rike nordmenn, og for eksempel aids-offere. Han mener at veldedigheten framstiller aids-offrene som noen triste sjeler som bare har det vondt og leit. Han mener at vi ser ned på dem ved å gjøre det på denne måten. Det er jeg egentlig helt enig i. Han framstiller glade unger som leker, og er takknemlig for hjelpen de får.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvZuU0RqALQhF2iwckTXkf709Sa-3tCLcR9Um-R8gbKgI_R5q79CSdHQc_C8Ch5pkZMtAtAbA8VOLr0wbl6Af6oxplhkQNjLteMV9nN5ovrt7XC_rLZKpv190RWv6cWXxRjSTV1BL0a7o/s1600/landmine.gif" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvZuU0RqALQhF2iwckTXkf709Sa-3tCLcR9Um-R8gbKgI_R5q79CSdHQc_C8Ch5pkZMtAtAbA8VOLr0wbl6Af6oxplhkQNjLteMV9nN5ovrt7XC_rLZKpv190RWv6cWXxRjSTV1BL0a7o/s320/landmine.gif" width="212" /></a></div>Men det er også noe negativt i det han gjør. Jeg føler at han motsier seg selv med tanke på misse-konkurransen han arrangerte. Han er for likestilling mellom de som hjelper "offrene" og selve "offrene". Hvorfor arrangerer han en egen missekonkurranse for gruppen som er svakest i samfunnet? De som mangler noen lemmer etter landeminene. Det han gjør da er å sette de i en bås, og bekrefte at de er det svakeste leddet i samfunnet. Men på en annen side så er det vel bra det han gjør? Han hjelper jo folk. Samtidig så må vi ikke glemme at det er kunst han holder på med. Ikke veldedighetsarbeid. Han vil skape noe tankevekkende. Noe som skaper debatt, og det har han absolutt fått til.Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-21648395687775558812010-10-05T05:59:00.000-07:002010-10-21T08:43:12.045-07:00Nuart<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqk4mOtMu_qFNKgOFrZwAYGG7HP5tdYUFoMUd_exowAHdXTcsLcA2MxWvRHEzpyzf2iu6rhjM1FuOE10XdHG-8smWSlzGpY80FH_4aUD4aqTEPYQwfhUMYu8PeCf1P93jgUeIgmkvKS8U/s1600/IMG_4955.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqk4mOtMu_qFNKgOFrZwAYGG7HP5tdYUFoMUd_exowAHdXTcsLcA2MxWvRHEzpyzf2iu6rhjM1FuOE10XdHG-8smWSlzGpY80FH_4aUD4aqTEPYQwfhUMYu8PeCf1P93jgUeIgmkvKS8U/s320/IMG_4955.JPG" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Leilighetskompleks malt utenpå sånne elektriske installasjoner</td></tr>
</tbody></table><br />
I dag har klassen vært i Stavanger. Vi gikk gjennom en løype som var en slags utendørs utstilling. Mange utenlandske nuart-kunstnere kom til Norge i forbindelse med Nuart Festivalen 2010. Det var veldig interessant å se på den fantastiske kunsten.<br />
<br />
Som nuart-kunstner kan alle teknikker brukes. I dag så vi for eksempel noen som har brukt tapet. Maling og spray-maling er nok det mest vanlige. Det var helt fantastisk å se hvor mye man kan gjøre utav det man har. Bare bruke de veggene man finner.<br />
<br />
Nuart er en type gatekunst. Menneskene arbeider utenfor normale utstillingsformer. Kunsten blir vist frem i gatene. Der hvor alle kan se. Hvis man er ubevisst er det ikke så lett å legge merke til alt. Er man bevisst på at "nå skal jeg se nuart", så blir det lettere å oppdage. Det er så mange detaljer rundt omkring i Stavanger, som man ikke legger merke til når man haster av gårde slik som vi vanligvis gjør. For min egen del syns jeg det var fantastisk, for meg var det som om øynene ble åpnet på nytt. Det var første gang jeg ble presentert for uttrykket, og jeg likte det.<br />
<br />
Det var spesielt et verk som falt i smak. Det var en gammel mann med skjegg. Man kunne se ansiktsutrykket hans, man kunne se følelsene hans. Motivet fant sted på en gammel murvegg med avflasset maling. Kunstnerene hadde skrapt frem noe av den røde murveggen, for å oppnå skygge og kontraster. Deretter hadde han malt litt. Jeg ble fasinert av måten de hadde jobbet på.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihVjOyVQqLcbIoO23fmKUnorzIUOdytYH4tn_iV75Reqwx0V_WXFFrzmlqdW4aErMq7ccGVtrI1VYsH_jQdd8qALouOsSCEv13KRWfJTwBSLmd4ZuAyNyzMeAr4JwW6CLXZIMR51Mao4s/s1600/IMG_4975.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihVjOyVQqLcbIoO23fmKUnorzIUOdytYH4tn_iV75Reqwx0V_WXFFrzmlqdW4aErMq7ccGVtrI1VYsH_jQdd8qALouOsSCEv13KRWfJTwBSLmd4ZuAyNyzMeAr4JwW6CLXZIMR51Mao4s/s320/IMG_4975.JPG" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Min favoritt</td></tr>
</tbody></table><br />
<br />
Artistnavnet på disse kunstnerene er Vhils. De kommer fra Portugal, og driver med gatekunst (street art). Her i Stavanger har de malt et kjent portrett av en norsk fisker. Plassering er nøye gjennomtenkt. Dette kan vi oppdage ved at kunstverket er plassert utenpå en gammel sardinfabrikk. Nå er det oljen som er Stavangers hoved inntekt, men for hundre år siden var fiske den viktigste industrien i Stavanger. Nedenfor kommer det etterhvert eksempler fra Nuart-festivalen, men for øyeblkket er det umulig å laste opp bilder.<br />
<br />
Til slutt så vil jeg bare si at det var veldig kjekt å se denne utstillingen sammen med klassen. Det er viktig å alltid utvide horisonten, og få forståelse for ulike måter å bruke kunst til å uttrykket følelser. Fra morgenen av regnet det, men idet vi gikk av toget kunne vi nesten se sola! Jeg sitter igjen med et godt inntrykk av gatekunst :)<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2sYqFJSmYlGeDtnvJUTu6FbrUej2xVVvuBEUgQWNNP-PVzPlcpr7WS-6AFmBJxcOuW5rc1vVOzaz_6-LunxC6eO3HZoy3FpeEEHsLfvsMJVQpbtfw-iMEBBny56fy-7OFKdZyYiqGiXk/s1600/IMG_4977.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2sYqFJSmYlGeDtnvJUTu6FbrUej2xVVvuBEUgQWNNP-PVzPlcpr7WS-6AFmBJxcOuW5rc1vVOzaz_6-LunxC6eO3HZoy3FpeEEHsLfvsMJVQpbtfw-iMEBBny56fy-7OFKdZyYiqGiXk/s320/IMG_4977.JPG" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En selt som er malt på møllen ved Tou Scene</td></tr>
</tbody></table>Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-24974652326824694962010-09-30T06:45:00.000-07:002010-10-21T08:38:09.550-07:00Universell utforming<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><br />
Universell utforming er et uttrykk som vi bruker når vi snakker om arkitektur, og byggeskikk i disse moderne tider. Utrykket betyr hovedsaklig at offentlige bygg som for eksempel skoler, sykehus og bibiliotek skal utformes på en måte som passer for alle mennesker. Det skal være mulig for rullestolbrukere å komme til i alle rom. Det har ikke alltid vært som dette, det er de siste årene det har blitt praktisert denne type tilrettelegging for alle overalt. Så klart har noen lagt til rette for alle tidligere også, men mange steder har ikke dette vært med i planleggingen av nye kontruksjoner.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSyjJj8K3LG_Ps4gVwVnJq9Wnyp-3r-Kb9gujSn-pEOUCljcGNE9VH0R6UELDRdI6CGQAwbsXerohokf3eXKuAdbKeudRPEFv7Cm4guFSlwCnvCkX7-06V0i3El2quEaTl_Rxr67zAR5w/s1600/IMG_0199.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSyjJj8K3LG_Ps4gVwVnJq9Wnyp-3r-Kb9gujSn-pEOUCljcGNE9VH0R6UELDRdI6CGQAwbsXerohokf3eXKuAdbKeudRPEFv7Cm4guFSlwCnvCkX7-06V0i3El2quEaTl_Rxr67zAR5w/s320/IMG_0199.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Dette er en heis som er utformet for mennesker som ikke kan gå i trapper. Er man blind, så kan man lese blindeskriften.</td></tr>
</tbody></table><br />
Siden Vågen VGS er en helt ny skole, er det helt klart at den er bygget etter prinsippet universell utforming. Dette syns jeg personlig at er veldig bra. Hvis jeg selv hadde vært for eksempel en rullestolbruker, så hadde jeg satt stor pris å være med klassen min samme hvor de skulle være. Det hadde vært forferdelig å bli satt nede i første etasje i et eget klasserom for handikappede. <br />
<br />
Her kommer noen eksempler på universell utfroming på skolen vår:<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEsZtr_ItS2HAFLr-1-ldvRr8fvCxHIIuynqOC3PbYKFFplgNsfBI59uVshRgav4XoFy_b7pAJhdds6vAUKnPt9Ocb_LoQh8z-Z7gzuEQVz6PizcKzUpq7QbMHRupNlDq1uzuqPsno-Po/s1600/IMG_0196.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEsZtr_ItS2HAFLr-1-ldvRr8fvCxHIIuynqOC3PbYKFFplgNsfBI59uVshRgav4XoFy_b7pAJhdds6vAUKnPt9Ocb_LoQh8z-Z7gzuEQVz6PizcKzUpq7QbMHRupNlDq1uzuqPsno-Po/s320/IMG_0196.JPG" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her kan vi se at enkelte områder har en tekstur, som skal gjøre det mulig for blinde å føle seg fram rett vei. I hovedgangene er det heltrukkede linjer. Dette for at de skal kjenne forskjell.</td></tr>
</tbody></table><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2WdI0CrzOQcUHHg6W3xi1HYTi8JxkQqpe1-sK0AbIelQ7thHzfDv20adflRzP8bPgP-99ggu2T-LYOi_BYPjkVV8JIAkJ7S8hBEMUht4JnbXxFJhqT0wEnB6MS9-EKWlDMI1YrKpOgto/s1600/IMG_0183.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2WdI0CrzOQcUHHg6W3xi1HYTi8JxkQqpe1-sK0AbIelQ7thHzfDv20adflRzP8bPgP-99ggu2T-LYOi_BYPjkVV8JIAkJ7S8hBEMUht4JnbXxFJhqT0wEnB6MS9-EKWlDMI1YrKpOgto/s320/IMG_0183.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Denne tegningen er ment for døve og betyr teleslynge. Hvis noe blir sagt i et slikt rom, så kan brukere av høreappart koble seg på rett frekvens slik at de hører hva læreren sier.</td></tr>
</tbody></table><br />
Skolen vår er ikke bare tilrettelagt for rullestolbrukere, men også for blinde og døve. Det er teleslynge på skolen, og på gulvet er det en stripe laget med litt mønster, slik at blinde skal kunne føle seg fremover. På alle romnummerne er det skrevet nummer med blindeskrift under, slik at de kan finne frem til hvor de skal. Det finnes også en slags båre e.l. som skal brukes i tilfellet brann. Dette gjelder elever som ikke kan gå selv. I heisen er det en stemme som sier i fra om den går opp eller ned. Dette kan være til stor hjelp for blinde. I tillegg til at det jeg har nevnt nå, finnes det mye mer. Slik burde det være overalt!Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-88791894927922301522010-09-16T06:41:00.000-07:002010-09-28T04:19:27.849-07:00Framtidsbyen Sandnes<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjl9mxWtW3FZHRIDLwOMmnu07XZ1Lc_jqaHVYVUKNpnLO2cjEYD6JsFRrqzLJmASWxIRrHasbdDIaYDBSxa90RN0GCV9U8rRT0ptoQaqXAlx_eFUly4E5dwuQFvP3yS7Q8eHi3q_DZnw5Q/s1600/2421910-Sandnes_bus_terminal_railway_station_and_city_cen-Sandnes.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjl9mxWtW3FZHRIDLwOMmnu07XZ1Lc_jqaHVYVUKNpnLO2cjEYD6JsFRrqzLJmASWxIRrHasbdDIaYDBSxa90RN0GCV9U8rRT0ptoQaqXAlx_eFUly4E5dwuQFvP3yS7Q8eHi3q_DZnw5Q/s320/2421910-Sandnes_bus_terminal_railway_station_and_city_cen-Sandnes.jpg" width="320" /></a></div>Sandnes by kan på dette tidspunkt virke ganske grå og kjedelig. Midt i sentrum finner man masse parkeringsplasser, som kunne vært plassert en helt annen plass. Har Sandnes egentlig en møteplass? Et sted hvor gamle og unge møtes for å nyte fine dager i sola? Vell, det finnes enkelte små, slitte og gamle "parker", men Sandnes by trenger noe nytt. Elever i 3SF har fått i oppgave å tenke på steder hvor det er mulig å skape en møteplass. I langgata finnes det ikke store nok uterom til noe slikt, ved ruten kunne det vært en mulighet og flyttet den store parkeringsplassen til et annet sted, og nede i vågen, kunne man laget en fantastisk møteplass! Eller hva med parkeringsplassen ved siloene? Det finnes mange muligheter i Sandnes. Noen må bare sette i gang med utviklingen av denne møteplassen.<br />
<br />
Klassen ble delt inn i grupper. Min gruppe valgte å ta utgangspunkt i område utenfor kulturhuset. Vi overdrev nok litt, men det er viktig å ha høye ambisjoner. Målet var å skape en uteplass hvor alle mennesker skal føle seg velkomne. Vi vil skape et basseng hvor folk kan bade, uten maneter o.l. Vi vil skape en pavilijong midt ute i bassenget.Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-44849367455784351782010-09-13T09:42:00.000-07:002010-09-13T09:42:55.996-07:00Funksjonalismen<span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;">Funksjonalisme</span><br />
Begrepet "funksjonalisme" kan brukes i mange ulike sammenhenger, men i dette innlegget skal jeg fokusere på arkitekturen. Funksjonalismen blomstret på begynnelsen av 1900-tallet. All unødvendig dekor og gamle stilelementer ble fjernet. Arkitekturen ble ren og funksjonalistisk. I 1926 lagde Le Corbusier ei liste over punkter som var sentrale innenfor ny arkitektur.<br />
<br />
1. Skjelett av stålarmert betong<br />
2. Flatt tak med terrasse<br />
3. Fri innvendig planløsning<br />
4. Horisontale vinusbånd<br />
5. Den frie fasaden skulle komponeres<br />
<br />
Det viste seg senere at disse punktene skulle bli grunnsteinene for <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">funksjonalismen.</span><br />
<br />
<span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;">Mies van der Rohe</span><br />
Mies van der Rohe er en av de fire store innen arkitekturen. Han er kjent for å bruke stål, glass og betong. Arbeidet hans har lagt grunnlaget for skyskrapere med hele glassfasader. Du har helt sikkert hørt uttrykket "less is more". Dette utrykket ble først sagt av Mies van der Rohe. En av hans konstruksjoner er Farnsworth House.<br />
<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;">Farnsworth House</span></div><div>Huset ble bygd allerede i 1951, og er kjent innenfor funksjonalismens arkitektur. Funksjonalismen var på denne tiden en avantgardebevegelse. Huset har rene, enkle former og er bygd med materialene stål, glass og betong. Konstruksjonen har alle kreteriene for å være et funksjonalistisk hus.Konstruksjonens omgivelser er nøye planlagt. Det er omringet av natur, og på grunn av at huset er bygget på et plan, glir det veldig lett inn i miljøet. </div><div><br />
</div><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS_MbSNgn89cyaZMeNeApyQHzfzng_XTs9KRAvLNuqsms6ahHhFPp0cs3dD6wNYgD5ejj39bBB5O22qFvCTG4HNhseLE-_Ojx2dDkOo-v0U5MqcdMtDbOR_crdLstzcsjlFuqKs0E0VgQ/s1600/farnsworth_house.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS_MbSNgn89cyaZMeNeApyQHzfzng_XTs9KRAvLNuqsms6ahHhFPp0cs3dD6wNYgD5ejj39bBB5O22qFvCTG4HNhseLE-_Ojx2dDkOo-v0U5MqcdMtDbOR_crdLstzcsjlFuqKs0E0VgQ/s320/farnsworth_house.jpg" /></a></div> <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Jeg syns at funksjonalismens arkitektur er fantastisk. Rene, mekaniske linjer, gjør at arkitekturen er funksjonell og harmonisk.<br />
<br />
<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Funksjonalisme_(arkitektur)">no.wikipedia.org/wiki/Funksjonalisme_(arkitektur)</a><br />
<a href="http://www.farnsworthhouse.org/history.htm">www.farnsworthhouse.org/history.htm</a>Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-30884215074216661462010-08-31T04:41:00.000-07:002010-09-02T06:24:20.013-07:00Byplanhistorie og byplanleggingDet finnes mange ulike retninger innen byplanlegging. Noen byer har mekanisk struktur, mens andre har en organisk struktur. Noen byer har stor utbredelse og mye arealer, mens andre byer bygges i høyden. En by kan planlegges på utrolig mange forskjellige måter! Nå skal jeg legge fram fire ulike bevegelser innen byplanlegging, og drøfte fordeler og ulemper med de forskjellige måtene å planlegge en by på.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNeebAifPTxVGVxwsUMHG-5j0jt2plQBPTQ_hEAkqxGiBBqyHwEswCQ9xo8Yr9wyEcYHrsy-la6MjhGjlX023kTGPPPYGJSQYcNjNrpvjPAX08lZlnNRm5UC5fsPc9Apd4GxUtLGqzPyA/s1600/LeCorbusier.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNeebAifPTxVGVxwsUMHG-5j0jt2plQBPTQ_hEAkqxGiBBqyHwEswCQ9xo8Yr9wyEcYHrsy-la6MjhGjlX023kTGPPPYGJSQYcNjNrpvjPAX08lZlnNRm5UC5fsPc9Apd4GxUtLGqzPyA/s200/LeCorbusier.jpg" width="145" /></a>Le Corbusier var en sveitsisk, velkjent arkitekt og maler som hadde gjennombrudd på begynnelsen 1900-tallet. Han mente at urbanisme og arkitektur hadde stor sammenheng. Han ville utnytte teknologien til å skape et naturlig og harmonisk bysamfunn. I 1922 la han frem en ny byplan beregnet på 3 millioner mennesker. Byen skulle være bygd opp ved hjelp av et geometrisk mønster. I sentrum skulle det bygges 24 skyskrapere av glass. Her skulle forretningsledere o.l. holde til. Resten av byen skulle formes som et stort parkområde med lave boligblokker plassert jevnt etter det geometriske mønsteret. Helt i utkanten av byen skulle industriområdet plasseres. Generelt så var Le Corbusier svært opptatt av pusterom, og grønne områder.<br />
<br />
Townscape-bevegelsen hadde en annen tankegang enn Le Corbusier. De mente at funksjonalismen var et brudd med byens tradisjonelle form. Strukturen kunne gjerne være organisk, og menneskene kunne bo konsentrert. Byens utbredelse i areal trengte ikke være så stor. Vi kan trekke tydelige paralleller mellom strukturen i middelalderbyene og Townscape-bevegelsens ideal byer.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggT2r1sLJA7TLfD6g0oAN7nUNddjkK3DvtLePUgM957bWZPOSm8kSafftPICIfCPHLDviOxKIBLuqi3nmrt4udd2MAXnuDSH7vam2hyjQtbP8HPk430YOyT00_UuiyyUJa_7tzQiF2ba8/s1600/villa_bridge.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggT2r1sLJA7TLfD6g0oAN7nUNddjkK3DvtLePUgM957bWZPOSm8kSafftPICIfCPHLDviOxKIBLuqi3nmrt4udd2MAXnuDSH7vam2hyjQtbP8HPk430YOyT00_UuiyyUJa_7tzQiF2ba8/s320/villa_bridge.jpg" /></a><br />
Pragmatisme er en retning innenfor byutvikling. Dette går ut på å skape noe nytt og bedre ut av fysisk eksisterende strukturer. "WiMBY!" (Welcome into My Back Yard) er et godt eksempel på pragmatisme. WiMBY var et Nederlandsk prosjekt som arbeidet for nyutviklingen av en fattig bydel, i Rotterdam, kalt Hoodvliet. Fagfolk samarbeidet med menneskene som skulle bo i bydelen, for å få til noe som var optimalt for alle parter. Her kan vi alle lære noe. Det å gjøre noe godt ut av allerede eksisterende ting er noe vi alle burde gjøre mer av, med tanke på økonomiske grunner, og ikke minst, for å spare miljøet.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxwZMqxB0Etb_tYGhJoVF7Aes1qNfxNYsB3paOauG5_zdz9slv7Ji1dWOyB2sPqDeuk_zmSnGWRGPZCPwL5rkIMl1nMQE1Fq6P2l9T_sa_1IUyyHBhsyUCV7dImUlBBzGZWkWVNvAXcMg/s1600/Arabella-front.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="185" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxwZMqxB0Etb_tYGhJoVF7Aes1qNfxNYsB3paOauG5_zdz9slv7Ji1dWOyB2sPqDeuk_zmSnGWRGPZCPwL5rkIMl1nMQE1Fq6P2l9T_sa_1IUyyHBhsyUCV7dImUlBBzGZWkWVNvAXcMg/s200/Arabella-front.jpg" width="200" /></a>New Urbanism. Denne retningen legger vekt på gamle tradisjoner, harmoni og et ensidig miljø. I Florida finnes det en by som heter Celebration. Denne byen bærer alle kjennetegn fra New Urbanism. Byen består av klassiske "dukkehus", en vakker, kunstig innsjø og en kirke og et rådhus i sentrum. Hvem som skal bo i byen, altså bybildet, er ganske åpenbart; hvite, prektige, heterofile mennesker.<br />
<br />
Så hvilken av disse bevegelsene innenfor byplanlegging har rett? Finnes det likheter? Jeg mener at det finnes noe positivt med alle bevegelsene. Le Corbusier og Townscape tenker helt forskjellig. Le Corbusier vil ha en by med stor utbredelse og mye grønt, mens Townscape-bevegelsen vil ha en by med lite areal grunnet det sosiale. Pragmatismen vil bare forbedre eksisterende konstruksjoner, og New Urbanism bygger på tradisjon og perfeksjonisme. Dette viser at alle mennesker tenker forskjellig. Det som er ideelt for noen kan være et mareritt for andre.<a href="http://www.wimby.nl/"></a><br />
<br />
<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Le_Corbusier"></a><br />
<br />
<br />
Lenker:<br />
<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Le_Corbusier">Le Corbusier</a><br />
<a href="http://www.wimby.nl/">WiMBY!</a>Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9085127969868483532.post-64797386698007703232010-08-31T03:47:00.000-07:002010-08-31T03:47:06.832-07:00Velkommen til min blogg!Dette er da altså første gang jeg gjør et forsøk på å lage en blogg. Det er en faglig relatert blogg, hvor jeg kommer til å legge ut små innlegg om det vi holder på med i faget. En slags oppsummering av hva vi lærer. Ønsk meg lykke til!Dette er livet!http://www.blogger.com/profile/06969103637080420867noreply@blogger.com0