Morten Traavik (38) er en norsk multikunstner. Han formidler alvorlige temaer på en ironisk måte gjennom kunst. Kunsten provoserer og vekker oppsikt, både positivt og negativt. Dette gjør han blant annet ved å gjøre narr av det norske veldedighetsarbeidets organisering. Og for eksempel ved å reise til Nord-Korea for å ta bilder av seg selv sammen med grensevakter og sin røde, hjerteformede elgitar. Han har også organisert en missekonkurranse for landmine-offere i Afrika. Dette er noen eksempler på noe av det han har holdt på med de siste årene: Discocracy
Miss Landmine
Pimp My Aid Worker
Hærwerk
Det siste året har han vært ansatt av forsvaret som kunster for deres museum. Han har utformet en serie som er kalt "Hærwerk". Hærwerk inneholder blant annet våpen som er dekket med leire formet som kjønnsorganer, en rakett iført en kjempe-kondom og noen tankser som er hvitmalt med skriften "Yes" eller "No" på. Flere av hans verk på museet ble raskt fjernet på grunn av press fra øvre makter. Dette mener jeg er meget forståelig. Jeg føler at kunsten framstiller forsvaret som svakt og ømt, istedet for sterkt og maskulint. Men det får man til å tenke, og selvfølgelig så provoserer det mange norske landsmenn.
Personlig så har jeg litt blandede følelser for kunsten hans. Den er positiv med tanke på at moralen hans i mye av kunsten er å fremme likestilling mellom oss rike nordmenn, og for eksempel aids-offere. Han mener at veldedigheten framstiller aids-offrene som noen triste sjeler som bare har det vondt og leit. Han mener at vi ser ned på dem ved å gjøre det på denne måten. Det er jeg egentlig helt enig i. Han framstiller glade unger som leker, og er takknemlig for hjelpen de får.
