Korsfestelsen av Edvard Munch

Dette er et maleri som er malt av Edvard Munch. Han var en norsk kunstner rundt århundreskiftet 1800-1900 tallet. Han har malt mye forskjellig, men blant de mest kjente verkene finner vi Skriket og Madonna. Korsfestelsen er ikke blant de mest kjente, men jeg fant det ganske interessant.

På dette bildet så ser vi helt tydelig en korsfestelse. En mann som henger på et kors. Foran korset står en hel folkemengde. De blir dratt inn i bildet. Noen mennesker ser vi bare konturen av, mens andre ser vi helt tydelig. Det ligger en dyster stemning bak det hele. Han har stort sett bare brukt mørke farger, som stiller seg i kontrast til de opplyste ansiktene. Blikkfanget er omtrent midt på bildet. Mannen på korset er gul og trekker til seg oppmerksomhet. Lyset har ikke en spesiell innfallsvinkel, og maleriet er ikke realistisk i forhold til proposisjoner eller farge.

Maleriet gir en følelse av redsel og angst. Det er noe mystisk med det. Litt dyster stemning. Jeg begynner å tenke gjennom hva som egentlig skjer her. En mann blir korsfestet, men blir han det? Eller blir han bare det psykisk? Kanskje han prøver å male følelsene sine? Jeg tror at det er Munch selv som henger på korset. I forgrunnen ser vi noen slemme personer. Jeg går ut i fra at dette er kunst kritikere. Mennesker som kritiserer kunsten hans. Han føler seg korsfestet av dem. Folkemengden står vendt mot korset, og ser triste ut. Dette er kanskje "vanlige" mennesker. Men menneskene i forgrunnen ser en annen vei. De bryr seg ikke.

For min egen del er det lett å sette seg inn i situasjonen. De fleste har en gang opplevd at alle går i mot en. At alle andre er uenige i det man sier. Dette er en forferdelig følelse, og man fører seg nesten korsfestet. Alle står å håner deg, og du kan ikke gjøre noe. Du bare henger der. Munch får fram meget godt hva han mener gjennom farger og ikke minst komposisjon. Det at han selv er gul, og henger mitt i bildet er bra, med tanke på at det er han som er hovedpersonen. Munch bruker kunsten sin til å formidle hva han føler. Det ligger noe dypt bak det han gjør. Dette er noe av det jeg liker med kunsten hans.

Morten Traavik

Morten Traavik (38) er en norsk multikunstner. Han formidler alvorlige temaer på en ironisk måte gjennom kunst. Kunsten provoserer og vekker oppsikt, både positivt og negativt. Dette gjør han blant annet ved å gjøre narr av det norske veldedighetsarbeidets organisering. Og for eksempel ved å reise til Nord-Korea for å ta bilder av seg selv sammen med grensevakter og sin røde, hjerteformede elgitar. Han har også organisert en missekonkurranse for landmine-offere i Afrika. Dette er noen eksempler på noe av det han har holdt på med de siste årene:  
Discocracy
Miss Landmine
Pimp My Aid Worker
Hærwerk

Det siste året har han vært ansatt av forsvaret som kunster for deres museum. Han har utformet en serie som er kalt "Hærwerk".  Hærwerk inneholder blant annet våpen som er dekket med leire formet som kjønnsorganer, en rakett iført en kjempe-kondom og noen tankser som er hvitmalt med skriften "Yes" eller "No" på. Flere av hans verk på museet ble raskt fjernet på grunn av press fra øvre makter. Dette mener jeg er meget forståelig. Jeg føler at kunsten framstiller forsvaret som svakt og ømt, istedet for sterkt og maskulint. Men det får man til å tenke, og selvfølgelig så provoserer det mange norske landsmenn.

Personlig så har jeg litt blandede følelser for kunsten hans. Den er positiv med tanke på at moralen hans i mye av kunsten er å fremme likestilling mellom oss rike nordmenn, og for eksempel aids-offere. Han mener at veldedigheten framstiller aids-offrene som noen triste sjeler som bare har det vondt og leit. Han mener at vi ser ned på dem ved å gjøre det på denne måten. Det er jeg egentlig helt enig i. Han framstiller glade unger som leker, og er takknemlig for hjelpen de får.

Men det er også noe negativt i det han gjør. Jeg føler at han motsier seg selv med tanke på misse-konkurransen han arrangerte. Han er for likestilling mellom de som hjelper "offrene" og selve "offrene". Hvorfor arrangerer han en egen missekonkurranse for gruppen som er svakest i samfunnet? De som mangler noen lemmer etter landeminene. Det han gjør da er å sette de i en bås, og bekrefte at de er det svakeste leddet i samfunnet. Men på en annen side så er det vel bra det han gjør? Han hjelper jo folk. Samtidig så må vi ikke glemme at det er kunst han holder på med. Ikke veldedighetsarbeid. Han vil skape noe tankevekkende. Noe som skaper debatt, og det har han absolutt fått til.

Nuart

Leilighetskompleks malt utenpå sånne elektriske installasjoner

I dag har klassen vært i Stavanger. Vi gikk gjennom en løype som var en slags utendørs utstilling. Mange utenlandske nuart-kunstnere kom til Norge i forbindelse med Nuart Festivalen 2010. Det var veldig interessant å se på den fantastiske kunsten.

Som nuart-kunstner kan alle teknikker brukes. I dag så vi for eksempel noen som har brukt tapet. Maling og spray-maling er nok det mest vanlige. Det var helt fantastisk å se hvor mye man kan gjøre utav det man har. Bare bruke de veggene man finner.

Nuart er en type gatekunst. Menneskene arbeider utenfor normale utstillingsformer. Kunsten blir vist frem i gatene. Der hvor alle kan se. Hvis man er ubevisst er det ikke så lett å legge merke til alt. Er man bevisst på at "nå skal jeg se nuart", så blir det lettere å oppdage. Det er så mange detaljer rundt omkring i Stavanger, som man ikke legger merke til når man haster av gårde slik som vi vanligvis gjør. For min egen del syns jeg det var fantastisk, for meg var det som om øynene ble åpnet på nytt. Det var første gang jeg ble presentert for uttrykket, og jeg likte det.

Det var spesielt et verk som falt i smak. Det var en gammel mann med skjegg. Man kunne se ansiktsutrykket hans, man kunne se følelsene hans. Motivet fant sted på en gammel murvegg med avflasset maling. Kunstnerene hadde skrapt frem noe av den røde murveggen, for å oppnå skygge og kontraster. Deretter hadde han malt litt. Jeg ble fasinert av måten de hadde jobbet på.

Min favoritt

Artistnavnet på disse kunstnerene er Vhils. De kommer fra Portugal, og driver med gatekunst (street art). Her i Stavanger har de malt et kjent portrett av en norsk fisker. Plassering er nøye gjennomtenkt. Dette kan vi oppdage ved at kunstverket er plassert utenpå en gammel sardinfabrikk. Nå er det oljen som er Stavangers hoved inntekt, men for hundre år siden var fiske den viktigste industrien i Stavanger.  Nedenfor kommer det etterhvert eksempler fra Nuart-festivalen, men for øyeblkket er det umulig å laste opp bilder.

Til slutt så vil jeg bare si at det var veldig kjekt å se denne utstillingen sammen med klassen. Det er viktig å alltid utvide horisonten, og få forståelse for ulike måter å bruke kunst til å uttrykket følelser. Fra morgenen av regnet det, men idet vi gikk av toget kunne vi nesten se sola! Jeg sitter igjen med et godt inntrykk av gatekunst :)

En selt som er malt på møllen ved Tou Scene

Universell utforming

Universell utforming er et uttrykk som vi bruker når vi snakker om arkitektur, og byggeskikk i disse moderne tider. Utrykket betyr hovedsaklig at offentlige bygg som for eksempel skoler, sykehus og bibiliotek skal utformes på en måte som passer for alle mennesker. Det skal være mulig for rullestolbrukere å komme til i alle rom. Det har ikke alltid vært som dette, det er de siste årene det har blitt praktisert denne type tilrettelegging for alle overalt. Så klart har noen lagt til rette for alle tidligere også, men mange steder har ikke dette vært med i planleggingen av nye kontruksjoner.

Dette er en heis som er utformet for mennesker som ikke kan gå i trapper. Er man blind, så kan man lese blindeskriften.

Siden Vågen VGS er en helt ny skole, er det helt klart at den er bygget etter prinsippet universell utforming. Dette syns jeg personlig at er veldig bra. Hvis jeg selv hadde vært for eksempel en rullestolbruker, så hadde jeg satt stor pris å være med klassen min samme hvor de skulle være. Det hadde vært forferdelig å bli satt nede i første etasje i et eget klasserom for handikappede.

Her kommer noen eksempler på universell utfroming på skolen vår:

Her kan vi se at enkelte områder har en tekstur, som skal gjøre det mulig for blinde å føle seg fram rett vei. I hovedgangene er det heltrukkede linjer. Dette for at de skal kjenne forskjell.

Denne tegningen er ment for døve og betyr teleslynge. Hvis noe blir sagt i et slikt rom, så kan brukere av høreappart koble seg på rett frekvens slik at de hører hva læreren sier.

Skolen vår er ikke bare tilrettelagt for rullestolbrukere, men også for blinde og døve. Det er teleslynge på skolen, og på gulvet er det en stripe laget med litt mønster, slik at blinde skal kunne føle seg fremover. På alle romnummerne er det skrevet nummer med blindeskrift under, slik at de kan finne frem til hvor de skal. Det finnes også en slags båre e.l. som skal brukes i tilfellet brann. Dette gjelder elever som ikke kan gå selv. I heisen er det en stemme som sier i fra om den går opp eller ned. Dette kan være til stor hjelp for blinde. I tillegg til at det jeg har nevnt nå, finnes det mye mer. Slik burde det være overalt!

Framtidsbyen Sandnes

Sandnes by kan på dette tidspunkt virke ganske grå og kjedelig. Midt i sentrum finner man masse parkeringsplasser, som kunne vært plassert en helt annen plass. Har Sandnes egentlig en møteplass? Et sted hvor gamle og unge møtes for å nyte fine dager i sola? Vell, det finnes enkelte små, slitte og gamle "parker", men Sandnes by trenger noe nytt. Elever i 3SF har fått i oppgave å tenke på steder hvor det er mulig å skape en møteplass. I langgata finnes det ikke store nok uterom til noe slikt, ved ruten kunne det vært en mulighet og flyttet den store parkeringsplassen til et annet sted, og nede i vågen, kunne man laget en fantastisk møteplass! Eller hva med parkeringsplassen ved siloene? Det finnes mange muligheter i Sandnes. Noen må bare sette i gang med utviklingen av denne møteplassen.

Klassen ble delt inn i grupper. Min gruppe valgte å ta utgangspunkt i område utenfor kulturhuset. Vi overdrev nok litt, men det er viktig å ha høye ambisjoner. Målet var å skape en uteplass hvor alle mennesker skal føle seg velkomne. Vi vil skape et basseng hvor folk kan bade, uten maneter o.l. Vi vil skape en pavilijong midt ute i bassenget.

Funksjonalismen

Funksjonalisme
Begrepet "funksjonalisme" kan brukes i mange ulike sammenhenger, men i dette innlegget skal jeg fokusere på arkitekturen. Funksjonalismen blomstret på begynnelsen av 1900-tallet. All unødvendig dekor og gamle stilelementer ble fjernet. Arkitekturen ble ren og funksjonalistisk. I 1926 lagde Le Corbusier ei liste over punkter som var sentrale innenfor ny arkitektur.

1. Skjelett av stålarmert betong
2. Flatt tak med terrasse
3. Fri innvendig planløsning
4. Horisontale vinusbånd
5. Den frie fasaden skulle komponeres

Det viste seg senere at disse punktene skulle bli grunnsteinene for funksjonalismen.

Mies van der Rohe
Mies van der Rohe er en av de fire store innen arkitekturen. Han er kjent for å bruke stål, glass og betong. Arbeidet hans har lagt grunnlaget for skyskrapere med hele glassfasader. Du har helt sikkert hørt uttrykket "less is more". Dette utrykket ble først sagt av Mies van der Rohe.  En av hans konstruksjoner er Farnsworth House.

Farnsworth House

Huset ble bygd allerede i 1951, og er kjent innenfor funksjonalismens arkitektur. Funksjonalismen var på denne tiden en avantgardebevegelse. Huset har rene, enkle former og er bygd med materialene stål, glass og betong. Konstruksjonen har alle kreteriene for å være et funksjonalistisk hus.Konstruksjonens omgivelser er nøye planlagt. Det er omringet av natur, og på grunn av at huset er bygget på et plan, glir det veldig lett inn i miljøet. 

            












Jeg syns at funksjonalismens arkitektur er fantastisk. Rene, mekaniske linjer, gjør at arkitekturen er funksjonell og harmonisk.

no.wikipedia.org/wiki/Funksjonalisme_(arkitektur)
www.farnsworthhouse.org/history.htm

Byplanhistorie og byplanlegging

Det finnes mange ulike retninger innen byplanlegging. Noen byer har mekanisk struktur, mens andre har en organisk struktur. Noen byer har stor utbredelse og mye  arealer, mens andre byer bygges i høyden. En by kan planlegges på utrolig mange forskjellige måter! Nå skal jeg legge fram fire ulike bevegelser innen byplanlegging, og drøfte fordeler og ulemper med de forskjellige måtene å planlegge en by på.

Le Corbusier var en sveitsisk, velkjent arkitekt og maler som hadde gjennombrudd på begynnelsen 1900-tallet. Han mente at urbanisme og arkitektur hadde stor sammenheng. Han ville utnytte teknologien til å skape et naturlig og harmonisk bysamfunn. I 1922 la han frem en ny byplan beregnet på 3 millioner mennesker. Byen skulle være bygd opp ved hjelp av et geometrisk mønster. I sentrum skulle det bygges 24 skyskrapere av glass. Her skulle forretningsledere o.l. holde til. Resten av byen skulle formes som et stort parkområde med lave boligblokker plassert jevnt etter det geometriske mønsteret. Helt i utkanten av byen skulle industriområdet plasseres. Generelt så var Le Corbusier svært opptatt av pusterom, og grønne områder.

Townscape-bevegelsen hadde en annen tankegang enn Le Corbusier. De mente at funksjonalismen var et brudd med byens tradisjonelle form. Strukturen kunne gjerne være organisk, og menneskene kunne bo konsentrert. Byens utbredelse i areal trengte ikke være så stor. Vi kan trekke tydelige paralleller mellom strukturen i middelalderbyene og Townscape-bevegelsens ideal byer.


Pragmatisme er en retning innenfor byutvikling. Dette går ut på å skape noe nytt og bedre ut av fysisk eksisterende strukturer. "WiMBY!" (Welcome into My Back Yard) er et godt eksempel på pragmatisme. WiMBY var et Nederlandsk prosjekt som arbeidet for nyutviklingen av en fattig bydel, i Rotterdam, kalt Hoodvliet. Fagfolk samarbeidet med menneskene som skulle bo i bydelen, for å få til noe som var optimalt for alle parter. Her kan vi alle lære noe. Det å gjøre noe godt ut av allerede eksisterende ting er noe vi alle burde gjøre mer av, med tanke på økonomiske grunner, og ikke minst, for å spare miljøet.

New Urbanism. Denne retningen legger vekt på gamle tradisjoner, harmoni og et ensidig miljø. I Florida finnes det en by som heter Celebration. Denne byen bærer alle kjennetegn fra New Urbanism. Byen består av klassiske "dukkehus", en vakker, kunstig innsjø og en kirke og et rådhus i sentrum. Hvem som skal bo i byen, altså bybildet, er ganske åpenbart; hvite, prektige, heterofile mennesker.

Så hvilken av disse bevegelsene innenfor byplanlegging har rett? Finnes det likheter? Jeg mener at det finnes noe positivt med alle bevegelsene. Le Corbusier og Townscape tenker helt forskjellig. Le Corbusier vil ha en by med stor utbredelse og mye grønt, mens Townscape-bevegelsen vil ha en by med lite areal grunnet det sosiale. Pragmatismen vil bare forbedre eksisterende konstruksjoner, og New Urbanism bygger på tradisjon og perfeksjonisme. Dette viser at alle mennesker tenker forskjellig. Det som er ideelt for noen kan være et mareritt for andre.




Lenker:
Le Corbusier
WiMBY!

Velkommen til min blogg!

Dette er da altså første gang jeg gjør et forsøk på å lage en blogg. Det er en faglig relatert blogg, hvor jeg kommer til å legge ut små innlegg om det vi holder på med i faget. En slags oppsummering av hva vi lærer. Ønsk meg lykke til!