Byplanhistorie og byplanlegging

Det finnes mange ulike retninger innen byplanlegging. Noen byer har mekanisk struktur, mens andre har en organisk struktur. Noen byer har stor utbredelse og mye  arealer, mens andre byer bygges i høyden. En by kan planlegges på utrolig mange forskjellige måter! Nå skal jeg legge fram fire ulike bevegelser innen byplanlegging, og drøfte fordeler og ulemper med de forskjellige måtene å planlegge en by på.

Le Corbusier var en sveitsisk, velkjent arkitekt og maler som hadde gjennombrudd på begynnelsen 1900-tallet. Han mente at urbanisme og arkitektur hadde stor sammenheng. Han ville utnytte teknologien til å skape et naturlig og harmonisk bysamfunn. I 1922 la han frem en ny byplan beregnet på 3 millioner mennesker. Byen skulle være bygd opp ved hjelp av et geometrisk mønster. I sentrum skulle det bygges 24 skyskrapere av glass. Her skulle forretningsledere o.l. holde til. Resten av byen skulle formes som et stort parkområde med lave boligblokker plassert jevnt etter det geometriske mønsteret. Helt i utkanten av byen skulle industriområdet plasseres. Generelt så var Le Corbusier svært opptatt av pusterom, og grønne områder.

Townscape-bevegelsen hadde en annen tankegang enn Le Corbusier. De mente at funksjonalismen var et brudd med byens tradisjonelle form. Strukturen kunne gjerne være organisk, og menneskene kunne bo konsentrert. Byens utbredelse i areal trengte ikke være så stor. Vi kan trekke tydelige paralleller mellom strukturen i middelalderbyene og Townscape-bevegelsens ideal byer.


Pragmatisme er en retning innenfor byutvikling. Dette går ut på å skape noe nytt og bedre ut av fysisk eksisterende strukturer. "WiMBY!" (Welcome into My Back Yard) er et godt eksempel på pragmatisme. WiMBY var et Nederlandsk prosjekt som arbeidet for nyutviklingen av en fattig bydel, i Rotterdam, kalt Hoodvliet. Fagfolk samarbeidet med menneskene som skulle bo i bydelen, for å få til noe som var optimalt for alle parter. Her kan vi alle lære noe. Det å gjøre noe godt ut av allerede eksisterende ting er noe vi alle burde gjøre mer av, med tanke på økonomiske grunner, og ikke minst, for å spare miljøet.

New Urbanism. Denne retningen legger vekt på gamle tradisjoner, harmoni og et ensidig miljø. I Florida finnes det en by som heter Celebration. Denne byen bærer alle kjennetegn fra New Urbanism. Byen består av klassiske "dukkehus", en vakker, kunstig innsjø og en kirke og et rådhus i sentrum. Hvem som skal bo i byen, altså bybildet, er ganske åpenbart; hvite, prektige, heterofile mennesker.

Så hvilken av disse bevegelsene innenfor byplanlegging har rett? Finnes det likheter? Jeg mener at det finnes noe positivt med alle bevegelsene. Le Corbusier og Townscape tenker helt forskjellig. Le Corbusier vil ha en by med stor utbredelse og mye grønt, mens Townscape-bevegelsen vil ha en by med lite areal grunnet det sosiale. Pragmatismen vil bare forbedre eksisterende konstruksjoner, og New Urbanism bygger på tradisjon og perfeksjonisme. Dette viser at alle mennesker tenker forskjellig. Det som er ideelt for noen kan være et mareritt for andre.




Lenker:
Le Corbusier
WiMBY!