Krig og politikk påvirker!

John Heartfield (1891-1968) var en tysk kunstner og kommunist. Han er særlig kjent for sine fotomontasjer. Helmut Herzfeld er hans egentlige navn, men han byttet i 1916 da den tyske nasjonalismen blomstret.

Et av hans mest kjente verk kan vi se nedenfor. Teksten nederst på plakaten er tysk, og oversatt til norsk lyder den slik: "Hurra, smøret er borte!". Vi ser en familie med både voksne og barn som sitter å spiser metallgjenstander. I bakgrunnen ser vi tydelig et portrett av Hitler. Det er ikke lett å se det i denne størrelsen, men dersom man zoomer inn, så ser vi at veggen er prydet med hakekors. Dette er et kjennetegn på Heartfields kunst. Han bruker det ikke nødvendigvis som hovedelement, men han skjuler det gjerne i bakgrunnen. Dette har han også gjort i dette eksempelet.

Det ser ut som om handlingen på bildet finner sted i et allminnelig hjem. Alt tyder på at familien har en grei levestandard. Allikevel spiser de metall? Hvorfor? Det merkes at det ligger noe dypere bak det hele.

Bildet har en slags sepia-effekt. Nesten svart-hvitt. Dette gir kanskje plakaten et litt trist og grått preg. Han har kanskje gjort det med vilje? Det virker ikke som om lyset har en spesiell innfallsvinkel. Dette fører til at det i liten grad blir skapt sterke kontraster. Komposisjonen er dynamisk. Det er akkurat som om vi bare får sett et lite snitt av noe større. Det kan se ut som om han har brukt blyanter. Han har vært nøyaktig, og det kan med et raskt øyekast se ut som et fotografi. Det hele oppleves veldig realistisk.

Kunstneren var som sagt tilhenger av kommunismen. For en kommunist er det naturlig å ha sterke innvendinger mot Hitler og nazimen. Det Heartfield har gjort, er at han har illustrert et sterkt budskap på en sarkastisk måte. Et virkemiddel han har brukt er overdrivelse. Han har satt det hele på spissen.

 For å trekke inn historien bak det hele, så kan vi gå nærmere inn på tida rundt 2. verdenskrig. Hitler bestemte alt, og han lot alle pengene fra statskassa gå med til jernproduksjon. Alt han tenkte på var å bygge opp krigsmaskineriet. Alt han tenkte på var makt. Han tenkte på sitt eget beste. Hvordan skulle menneskene kunne leve på dette? De sultet!  Det sies at et bilde kan si mer enn tusen ord. Det er helt sant også i dette tilfellet. Heartfield har greid noe som er krevende. Han har greid å få fram et viktig budskap gjennom bare en eneste illustrasjon. Jeg tror at denne tegningen er en sarkastisk metafor på Hitlers politikk, og hvordan den påvirket den allminnelige befolkningen. Personlig så liker jeg kunst med mening. Derav liker jeg også dette kunstverket godt. Det for enn til å tenke, og jeg er sikker på at det fikk mange til å tenke også rundt tiden det ble laget.

Jeg syns det er spennende å se hvordan kunst blir påvirket av samfunnssituasjoner som krig og ikke minst politikk. Det viser at folk har meninger,  og at folk har behov for å ytre sine meninger gjennom andre måter enn bare å snakke. John Heartfield må ha kjempet hardt for det han stod for. Han var sikkert ikke akkurat hjertelig velkommen i nazismenes rike!